Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte... Aller først vil jeg takke alle som har fulgt med på bloggen min og ikke minst kommentert! Det er bare sånne tilbakemeldinger som har fått meg framover!

Det har vært et bra år og to måneder! Selv om det har gått veldig opp og ned med blogginga, så har jo de bra tidene gjort opp for de dårlige. Og det har vært en VELDIG bra måte å samle minner på! Hvordan ellers skulle jeg fått huske detaljer rundt turene til USA og London, og alle de andre tingene som har skjedd? Og det har også vært veldig morsomt å poste bilder og få tilbakemeldinger på dem. Det er jo det som får meg til å ta flere bilder, når jeg vet at noen liker dem!

Men nå... Vel, jeg orker ikke mer. Blogginga har blitt til noe jeg gjør for andre og ikke meg selv lenger. Jeg føler at jeg må poste innlegg hver dag, og det er ikke noe gøy lenger. Det har vært veldig morsomt å blogge, og det er på en måte en skriveerfaring jeg kommer til å ta med meg videre, sammen med alle gode tilbakemeldinger på ting jeg har lagt ut. Men nå i det siste har det nesten ikke vært noen kommentarer, og jeg vet ikke hvem jeg blogger for lenger. Jeg vet ikke om det er for å samle minner eller fordi jeg vet at noen leser bloggen min, og da blir det et slags press. Selv om jeg ikke har så veldig mange lesere, så er det jo fortsatt noen...

Så jeg slutter nå. Selv om jeg vet noen kommer til å bli skuffet, så er dette noe jeg føler jeg må gjøre for å komme i riktig retning mot et mål jeg har satt meg. Så til slutt sier jeg tusen takk til alle dere som har lest og kommentert bloggen!
Kanskje jeg kommer tilbake en dag. Kanskje ikke.
Tusen takk for meg!

Sometimes you just have to walk away...

EDIT: Jeg vet at det jeg har skrivd får det til å høres ut som om jeg hadde en skikkelig stor blogg (som jeg ikke hadde), men jeg synes jeg skyldte dere, leserne mine, en forklaring.